Leve revolusjonen - samt et varmt bad
Du kan bade med Lenin, røyke med Che og lese med Marx. På et hotell i en svensk småby.
- Hotellet mitt har vært ganske normalt.
- Men nå?
Direktør Lasse Diding tar et drag av sigaren.
Like ved den engelske parken i Varberg sentrum, ganske langt til venstre, ligger et rødt hus. «Hotell Gästis» , står det med svarte, påmalte bokstaver. Her har Thon og Hilton aldri plassert pengene sine.
For i forretningskonseptet til direktør Diding inngår fremfor alt Lenin. Med en god klype Marx og Che Guevara attåt. Samt en slump August Strindberg. Og femten tusen bøker.
- Dette er naturligvis mest et hotell. Men man måste tjäna pengar, sier direktøren midt i byen på den svenske vestkysten. I byen med de mest attraktive spabad fra de mest glansede katalogene.
- Jo da, de er fine de, synes jeg. Men alle er like. Alle er elegante på samme måten, sier Diding. Han gliser og tar et nytt trekk. Nå tjener han penger. Kapitalen
- Välkomna, sier hun i resepsjonen. Har du ikke med badebuksen, sier du, det kan vi ordne, vil du låne denne? Eller denne?
Varberg er et sommersted, et feriested, med strender, spa, golf, surfing og gjenglemte badebukser.
Gatene er småbykoselige med fine butikker, en kafé i ny og ne. Med utsikt mot Kattegat ligger den gamle festningen, stedets største turistattraksjon. Og like ved: Det godt over hundre år gamle kaldbadhuset, bygget i maurisk-inspirert stil, med nordisk tømmer. Varberg har kurbadtradisjoner tilbake til 1800-tallet.
Det er kaldt å bade om vinteren. Men ikke inne. Ikke i Leninbadet.
Nede i kjelleren ligger hotellets stolthet, Didings drøm, som begynte med et besøk i Leningrad i 1984. I Smolnijpalasset fant han et forlokkende bad som i revolusjonsåret 1917 skal ha blitt
flittig besøkt av Lenin. I 2007 var syttifem tusen fliser ferdig lagt i den gamle kjelleren i Borgmästaregatan i Varberg.
I damegarderoben med gule, blå, grønne og hvite fliser er Lenin risset inn på alle garderobeskapene. På vei til selve badet møter du Lenin på en stor fane i fløyel med russiske bokstaver. Når du åpner glassdøren ser du rett på Lenin, når du snur hodet ser du byster av Lenin (og miniatyr av George W. Bushs hode traktert av arabisk badevakt)
Basis
Så er det bare å klatre oppi varme og kalde bad, bobler og badstu omringet av rikt utvalg sovjetisk kunst og propaganda. Mens enda flere leniner overvåker fra alle vegger.
- Vi har kommet hit i flere år. Det er kjempekoselig, genuint. Skön atmosfær, sier Per Gezelius fra Stockholm, og så skrus boblene på under lysekronen i varmbassenget. Gezelius driver med installasjon av medisinsk utstyr og er ikke her av kommunistiske årsaker. Han overnatter før han tar fergen videre til Danmark.
- Lenin, ja hva skal man si? Man trenger ikke like alt han gjorde.
Gezelius liker badet.
Når man er blitt våt, kald og varm nok, lokker slåbrok, kanskje en øl og hundre små
flodhesterfigurer på utstilling i Leninbadets bibliotek. Man kan snakke om Lenin, eller kanskje ikke, trive et blad eller en av hotellets femten tusen bøker ut av hyllene. Frister Guillou? Garborg? Golf Digest? Overbygning
Han vet at det ikke er helt friskt: Lasse Diding har lest de fleste av de femten tusen bøkene. Livets viktigste syssel har vært å lese, i tillegg til å drive hotell. Blazeren, over T-skjorten med krav om svenske soldater ut av Afghanistan, har en spesialsydd innerlomme til å putte bøker i.
- Jeg har lest bøker nesten som en tvangshandling. Det var manisk. Det var sykt. Men kult, seier Diding.
Nytt trekk av sigaren.
- Strindberg er stor. Større enn Ibsen.
Røykesalongen, slikt er lov i Sverige (tror Diding), er fylt av kuriøse røykesaker, fra Hitler som askebeger til Churchill som pipe. Og selvsagt portrett av Che Guevara med sigar i munnen.
Diding slukker sin. Guider og skryter forbi bøker, gjennom korridorer, kunst, kuriosa og Lenin, Lenin og Lenin.
- Denne hang i sentralkomiteen i Estland, sier han og peker på det enorme portrettet ved trappen.
Sverige største samling av Lenin-effekter tilhørte opprinnelig forretningsmannen Berndt Renholm. Enken lot Diding overta, og nå er deler av den altså å se på Gästis, resten i forvaring på Didings digre lager. Propaganda
Heissjakten er tapetsert med bokomslag og heisen har vindu.
I entreen - ved gangen inn til Strindbergsalen med det store Strindbergportrettet og Strindbergbysten på do – henger utklipp fra avisene i glass og ramme.
- Denne betydde mye, sier Diding og peker på oppslaget fra næringslivsavisen Dagens Industri. Etter ti minutt på Gästis var avisens testpatrulje frelst, ifølge avisen selv.
- Send meg avisen din når reportasjen er trykt, sier direktøren.
Raringen Diding, sønn av en besteborger og uhelbredelig rød, må videre. Mobilen ringer.
- Vi kaller det Hotel Fidel, sier han inn i telefonen. Diding skal snart åpne enda et hotell i Varberg.
Han har en blå og en brun sko på.
Kollektivisten Diding er individualist. Kommunisten Diding er kapitalist.
- I Varberg ler man av mine politiske meninger, sier han, men så lenge jeg tjener penger, får jeg respekt.
Merverdi
Når du har fått nok av Lenin, varmt vann, Strindberg og Guillou, står maten på bordet. Maten er ferdig betalt gjennom prisen i rommet.
Vin, øl og flere cubanske sigarer må man betale selv, men utvalget er bra. Kapitalister ber av og til kokken å fikse en egen tre eller femretter.
Medisinutstyrsselger Gezelius slår seg ned i matsalen. Han hjelper Diding litt med markedsføringen. Han har utviklet aversjoner mot samlebåndsmodellen.
-Jag hatar Scandic, sier han, og hiver innpå med vegetarisk lasagne.
Et blikk ut vinduet tyder på at det fortsatt er vinter og at golf og strandliv er et dårligere alternativ enn ørelappstol, flere sigarer, førti Leninfjes, sikkert fire hundre rare ting og femten tusen bøker.
Natten har hotellrom for revolusjon med myke senger, drømmer om Lenin og bøker til å sovne med - eller oppleve en oppvåkning.
NJORD V. SVENDSEN
HÅVARD BJELLAND (foto)